KI Norge på startstripa – Hans Christian Holte om kunstig intelligens, Nav-exit og Norges digitale veivalg

For et år siden satt digitaliseringsminister Karianne Tung i denne stolen og lovet mer handling på KI-området. Nå har handlingen kommet – personifisert av Hans Christian Holte, nyansatt direktør for KI Norge. I denne episoden av Digitaliseringspodden gjør vi et ærlig oppgjør med både fortid og framtid: avslutningen i Nav, hva en nasjonal KI-enhet egentlig skal være, og hvilke valg Norge må ta nå.

Fra supertanker til speedbåt

Overgangen er stor på nesten alle måter, som Holte selv sier. Nav hadde 22 000 ansatte og forvaltet litt over en tredjedel av statsbudsjettet – en organisasjon bygget på gammelt byråkrati. KI Norge er det motsatte: rundt et dusin mennesker med mye energi og tydelig gründerånd. Kort sagt fra supertanker til speedbåt.

Holte skjuler ikke hvorfor det ble slik. Høsten 2025 gikk det galt et stykke ned i Nav-systemet – en databasefadese som han, som øverste leder, hadde ansvaret for. Statsråden mente det ikke vekket tillit og ønsket en ny direktør. Holte gikk, men sier tydelig at han gjerne ville fortsatt: å endre en så stor organisasjon tar flere år enn han fikk. Da han forlot Nav i november, lukket det seg en dør akkurat da en større sammensmelting av smidig produktutvikling og de klassiske fagmiljøene skulle gjennomføres.

«En unnlatelsessynd å ikke bruke KI»

Som Nav-direktør var Holte klar: det er en unnlatelsessynd av toppledere å ikke sette seg inn i KI og se mulighetene. Ikke for teknologiens egen skyld, men fordi det handler om å levere bedre på selve samfunnsoppdraget.

Ett poeng går igjen: KI skal frigjøre tid, ikke fjerne jobber. Folk mister ikke jobben fordi vi tar i bruk KI – det er innholdet i jobben som endrer seg. Målet er at medarbeiderne skal bli mer effektive, slik at de som jobber i forvaltningen får tid til det de egentlig skal gjøre.

Hva er egentlig KI Norge?

KI Norge er en forholdsvis selvstendig enhet under Digitaliseringsdirektoratet. Holte rapporterer til direktør Frode Danielsen, og Karianne Tung er politisk leder. Holte beskriver tre klare roller:

1. Veiledning og regulatorisk sandkasse – sammen med andre myndigheter gjøre det mulig for virksomheter å teste løsninger mot regelverket i trygge omgivelser. Sandkassen blir for alvor aktuell først når EUs KI-forordning gjelder i Norge.
2. Følge teknologien tett – se nærmere på modeller og alternativer og «ta tempen» på de ulike teknologiene, slik at Norge kan gjøre kloke vurderinger hvis amerikanske modeller plutselig blir utilgjengelige.
3. Gi råd til regjeringen på KI-politikken.

Felles for alle tre er at enheten selv må vite hva den holder på med. Som en liten organisasjon skal KI Norge i stor grad lære gjennom andre og virke gjennom andre – blant annet ved å bygge på DigDirs arbeid med datadeling og dataforvaltning. Det opprettes også nye arenaer, som lavterskeltilbudet «KI Norge dialog».

55 % bruker KI – 5 % får verdi

Et tall fra episoden viser utfordringen tydelig: omtrent 55 % av norske bedrifter bruker KI, men bare 5 % henter ut en reell økonomisk gevinst. Vi er i en tidlig fase med utforsking og lek – men lek koster penger. Da trengs det noe som setter retning, gir støtte og gode råd, slik at de 5 prosentene vokser. Tungs mål om at 80 % av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI er innen rekkevidde – men det avhenger av hvordan «bruk» defineres.

Data først, KI etterpå

Du kan ikke bare legge KI oppå dårlige data – da mangedobler du bare kaoset. Holte nevner Rune Simensen i Helse Sør-Øst, som brukte nesten syv år på å få oversikt over dataene sine på tvers av enhetene. God datatilgang og gode datasett er helt avgjørende for å lykkes med KI i Norge.

Et lyspunkt er at KI ikke har «gammelt ræl» i hver enkelt sektor slik eldre systemer har (som 50 år gamle Infotrygd i Nav). Det gir en sjelden sjanse til å tenke smart på tvers fra start – hva bør løses ett sted, hva bør løses i den enkelte sektor, og hva bør samles for å spare Norge for mye.

Avhengigheten av de store – og norske svar

Samtalen berører også de store geopolitiske spørsmålene: avhengigheten av amerikanske selskaper, energiforbruk og sikkerhetspolitikk. Holte viser til Anthropics framgangsmåte for en potensielt disruptiv modell – der selskapet samler utvalgte aktører for å forberede verden på lanseringen – som eksempel på en maktpolitisk side av saken: et amerikansk selskap avgjør hvem som får sitte rundt bordet.

Norge må finne sin egen plass. Initiativer som Nasjonalbiblioteket, nordisk samarbeid og EU som «havn» kan ikke frigjøre oss helt fra avhengigheten – men de kan gi oss flere bein å stå på og tilpasning til norske forhold.

Husk den prediktive KI-en

Et nyttig poeng helt til slutt: 95 % av samtalene handler om store språkmodeller, fordi det er så forlokkende intuitivt å snakke med maskinen. Men for mange virksomheter ligger den store verdien i prediktiv KI – klassisk maskinlæring som finner mønstre i store datasett. Slike løsninger kan kjøres lokalt, uten like høyt energiforbruk, og er viktige å ha med seg både for offentlige og private aktører.

Om gjesten

Hans Christian Holte er direktør for KI Norge, den nasjonale enheten for kunstig intelligens under Digitaliseringsdirektoratet. Han har lang erfaring som toppleder i norsk forvaltning, blant annet som direktør i Nav og tidligere skattedirektør i Skatteetaten. Med bakgrunn fra noen av statens største og mest komplekse organisasjoner er han en sjelden kombinasjon av erfaren byråkrat og utålmodig endringsleder – nå i en mye mindre, men desto mer offensiv rolle.

Hør hele episoden

---