16.07.2025 · 2 min lesing · Jens Christian Bang
Hva betyr EU AI Act, KI-forordningen, for Norge?

Advokat Vebjørn Søndersrød fra Føyen forteller hvordan KI-forordningen, som er Norges utgave av EUs AI Act, vil prege norske virksomheter. Han forklarer hvordan kunstig intelligens deles inn etter risiko, hvilke løsninger som reguleres strengt og hva som forbys helt i det nye regelverket.
Hør episoden: Hva betyr EU AI Act for Norge? - med advokat Vebjørn Søndersrød fra Føyen
I juli ble høringen om en ny norsk lov om kunstig intelligens offentliggjort, noe som er en viktig milepæl for reguleringen av AI i Norge. Loven, som kalles KI-forordningen, er Norges tilpasning av EUs omfattende AI Act og vil få betydning for både utviklere og brukere av kunstig intelligens over hele landet.
I den siste episoden av Digitaliseringspodden har vi besøk av Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i advokatfirmaet Føyen, som har sterk teknologiprofil. Føyen har en egen IKT-avdeling med 14 advokater som daglig arbeider i krysningspunktet mellom jus og teknologi. Vebjørn er spesialist på AI, personvern og markedsrett, og gir en grundig og praktisk innføring i hva KI-forordningen innebærer.
Sammen med programlederne Jens Christian Bang og Dag Rustad går han gjennom hvilke teknologier og praksiser som forbys, hvilke løsninger som regnes som høyrisiko, og hvordan norske virksomheter best kan forberede seg på det nye regelverket. Episoden handler også om hvordan EUs regulering skiller seg fra USAs og Kinas – og hva det betyr for innovasjon og konkurranseevne.
Episoden gir både innsikt og oversikt, for deg som arbeider med, utvikler eller blir berørt av kunstig intelligens i praksis.
Fra venstre: Jens Christian Bang, Dag Rustad og Vebjørn Søndersrød.
Ønsker du kontakt med advokat Vebjørn Søndersrød, kan du sende e-post til post@digitaliseringspodden.com.


