KI Norge-direktøren vil ha ledelsen til å eie bruken av kunstig intelligens

Hans Christian Holte har ledet to av landets største statlige virksomheter. Nå leder han KI Norge, en enhet på rundt tolv personer under Digitaliseringsdirektoratet. I Digitaliseringspodden peker han på det han ser som den største svakheten i norsk KI-bruk i dag.

– Jeg tror en svakhet, hvis du ser på Norge i dag, er at vi bruker KI individuelt, sier Holte.

Han beskriver virksomheter i både offentlig og privat sektor der ledelsen gir klarsignal og lite mer. Ansatte får beskjed om å bruke KI. Noen får til mye på egen hånd. Ingen ser på helheten.

– Hva er totaliteten av det? Går det i riktig retning? Hva er risikoen, og hvordan er den håndtert? spør Holte.

Bruken er bred og grunn

Tallene som ble diskutert i studio peker i samme retning. Holte viser til undersøkelsen IT i praksis, som ble lagt fram på Digitaliseringskonferansen. Der svarer noe over 60 prosent at de bruker KI. Når de samme virksomhetene får spørsmål om hvordan de bruker det, er svaret som regel enkel bruk.

– Ledelsen eier det ikke. Det har ikke strategisk betydning for virksomheten. Det er noe enkeltmedarbeidere jobber med, sier Holte.

En av programlederne viste til en analyse lagt fram under Kongsberg Agenda. Ifølge den bruker 55 prosent av norske bedrifter KI, mens bare 5 prosent henter ut en økonomisk gevinst. Holte mener tallene henger sammen med at vi er tidlig i utviklingen.

– Vi utforsker, vi leker. Men det koster penger å leke og utforske. Da må vi ha noe som setter retning, og som vi kan støtte og gi gode råd til, slik at vi får økt den 5-prosenten.

Digitaliseringsminister Karianne Tung har satt som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI. Holte mener offentlig sektor ikke er langt unna målet. Han legger til at det avhenger av hvordan bruk defineres.

Lederen trenger oversikt mer enn teknisk dybde

Allerede som Nav-direktør sa Holte at det var en unnlatelsessynd for toppledere å la være å sette seg inn i KI. Begrunnelsen var at det handler om å levere bedre på samfunnsoppdraget.

Han mener likevel at en toppleder ikke trenger å bli KI-ekspert. Det lederen trenger, er en forståelse av hva teknologien betyr for virksomheten, og evnen til å vurdere risiko og muligheter sammen med resten av organisasjonen.

– De gode lederne klarer å virke gjennom andre. De har dybdekompetansen rundt seg og ikke i seg, for å si det sånn. Det jeg tror er viktig, er den strategiske evnen, sier Holte.

Han ser også en fare i hvor raskt feltet beveger seg.

– Det er en risiko for at KI kan vippe en del ledere ut av evnen til strategisk innsikt, fordi det er så potent og endrer seg så raskt.

Som eksempel på mer gjennomtenkt bruk trekker han fram Nav. Mens han var direktør der, utviklet etaten den digitale assistenten Bob for medarbeiderne som svarer på henvendelser fra brukere. Assistenten søker gjennom store mengder informasjon og finner hvor svaret ligger når noen stiller et vanskelig spørsmål om folketrygdloven.

Én av sju er fornøyd med veiledningen

Ett tall fra IT i praksis har fått særlig oppmerksomhet hos Holte. Blant virksomhetene som ble spurt, svarer én av sju at de får god nok veiledning fra sentrale myndigheter.

– Det er egentlig en lissepasning til den organisasjonen vi skal utvikle. Vi må kunne levere noe bedre der, sier han.

KI Norge har tre roller, ifølge Holte. Enheten skal veilede virksomheter som tar i bruk KI, blant annet gjennom portalen ki.no og en regulatorisk sandkasse. Den skal delta i den offentlige debatten. Og den skal gi råd til regjeringen om KI-politikk.

Veiledningen skal treffe bredt.

– Det er å hjelpe og støtte de som skal hive seg ut i KI, enten det er en liten kommune, en bedrift eller en liten statlig virksomhet. Eller en stor, for den saks skyld, som ikke har kommet så langt, sier Holte.

Han mener også at lederforankring og kompetanse på hvordan KI brukes, er områder der KI Norge skal bidra.

Nye møteplasser for virksomhetene

For å nå ut etablerer KI Norge to nye arenaer. KI Norge dialog blir et lavterskeltilbud, kanskje annenhver måned, der virksomheter som er interessert i eller berørt av et tema møtes for å diskutere det. Holte beskriver vinklingen som et virksomhetsperspektiv. Det skal handle om hva virksomhetene står i, og mindre om hvordan man bygger en agent.

Den andre arenaen, KI Norge-arenaen, skal være bredere og holdes sjeldnere. Den skal blant annet brukes når enheten skal gi innspill til regjeringen.

Holte vil at KI Norge skal påvirke hvilke saker som får oppmerksomhet, og selv være med på å sette agendaen for hva som skal prioriteres.

Med en liten stab skal enheten i stor grad lene seg på andre fagmiljøer, som Nasjonalbiblioteket, Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

– Vi skal lære gjennom andre, og vi skal virke gjennom andre i veldig stor grad, sier Holte.

Han håper enheten vil vokse for å bli mindre sårbar. I dag har den én eller to personer per kompetanseområde. Holte opplever at den politiske bevisstheten om KI har blitt vesentlig bedre de siste månedene.

Hør hele samtalen med Hans Christian Holte i Digitaliseringspodden.