← Alle artiklerSikkerhet

Sikkerhetsleder i DXC: – Vi må gå fra menneskelig hastighet til maskinhastighet

Kriminelle grupper har HR-avdelinger, lønnsforhandlinger og de samme KI-verktøyene som alle andre. Thomas Mølgaard i DXC Technology mener forsvarerne må sette maskiner i første linje.

Thomas Mølgaard i studio
Thomas Mølgaard, Sikkerhetsleder for Norden, DXC Technology. Foto: Digitaliseringspodden

Thomas Mølgaard har det overordnede ansvaret for sikkerhetsleveransene til DXC Technologys kunder i Norden. Under ham ligger blant annet selskapets sikkerhetssenter (SOC) i København, som overvåker kunder døgnet rundt. DXC har åtte slike sentre i verden og nesten 4 000 ansatte som bare jobber med sikkerhet.

Fra den posisjonen ser han et trusselbilde som endrer seg raskt. Han har jobbet i bransjen i over ti år og sier utviklingen har gått fort hele tiden. Nå går det enda fortere.

– Vi ser bedre forberedelser og større volum. Og det er rett og slett fordi det er blitt enklere, sier Mølgaard.

Angriperne har initiativet

Mølgaard understreker at forsvarerne også blir bedre og lærer hele tiden. Likevel er det de kriminelle som setter dagsordenen.

– De kriminelle og de ondsinnede aktørene har initiativet. De er innovatørene. De er ekte innovatører, og de er svært gode innovatører, sier han.

Han bruker pandemien som eksempel. Ulike grupper spesialiserer seg på ulike bransjer, og noen hadde utviklet teknikker rettet mot hoteller og restauranter. Da covid-19 stengte bransjen, mistet de grunnlaget sitt. En gruppe fant ut at kortsvindelen de hadde drevet mot hoteller, også kunne gjøres på nett, mot nettbutikker.

– Jeg kaller det en forretningsmodell for å provosere litt, fordi disse gruppene drives som profesjonelle virksomheter. De har tydelige hierarkier. De har HR-avdelinger som ansetter spesialistene. De har lønnsforhandlinger og alt mulig. De driver det som et selskap, sier Mølgaard.

Samme verktøy på begge sider

Mølgaard bruker selv chatboter og andre KI-verktøy mange ganger om dagen, og sier han trives bedre i jobben nå enn for et år siden. Det samme gjelder de kriminelle.

– De ondsinnede aktørene bruker nøyaktig de samme verktøyene og får nøyaktig de samme resultatene som vi, sier han.

Når programledelsen spør om KI kan gjøre en nybegynner til toppkriminell på et halvt år, demper han forventningene. Det blir nok fortsatt vanskelig, sier han. Poenget er at terskelen er blitt lavere. Flere verktøy og mer ressurser er tilgjengelig for angriperne.

– Vi må hele tiden fornye og utvikle oss i takt med dem. Hvis vi ikke gjør det, faller vi bakpå og taper dette våpenkappløpet, sier Mølgaard.

Et angrep på nedbemanningsdagen

For å vise hvor sårbare mennesker er, forteller Mølgaard om en hendelse hos en kunde for noen år siden, før han begynte i DXC.

Et stort selskap skulle nedbemanne. Mange av dem som måtte gå, skrev om det på LinkedIn samme dag. Angriperne fulgte med og forsto at noe uvanlig skjedde i selskapet.

De kontaktet en leder i toppledelsen med utvidet tilgang til IT-systemene. Han var utpekt som mål på forhånd. Kontakten kom via Microsoft Teams, fra noen som utga seg for å være HR. Meldingen hadde et vedlegg som skulle inneholde en liste over hvem som ble sagt opp, en kommunikasjonspolicy og et nytt organisasjonskart.

Lederen åpnet filen. Den inneholdt et organisasjonskart, men det var falskt. Samtidig ble det startet skadevare som begynte å kryptere maskinen hans.

Det som reddet selskapet, var et system for endepunktdeteksjon som var rullet ut på maskinene. Det kuttet forbindelsen og hindret at angrepet spredte seg videre til nettverket, andre maskiner og data.

– Det var et svært godt utformet angrep, rettet mot ham. Det var så godt planlagt og gjennomført at han ikke mistenkte noe, sier Mølgaard.

Han har forståelse for lederen. Dagen var krevende, han måtte holde seg informert og svare de ansatte som ble igjen. Mølgaard mener det samme kunne skjedd ham selv.

– Det kan skje alle. Det kan skje meg. Når det skjer, skal vi ikke være for harde mot oss selv. Vi må holde garden oppe, fordi det kan skje hvem som helst, sier han.

Maskiner foran menneskene

For Mølgaard viser saken hvorfor forsvaret må automatiseres.

– Det viser at disse tingene skjer så fort at man ikke kan stole på menneskelig hastighet. Man trenger maskinhastighet for å stoppe det, sier han.

– Det er et mantra hos oss. Vi må flytte ting fra menneskelig hastighet til maskinhastighet. Vi bruker selvfølgelig de svært dyktige folkene våre. Men foran dem setter vi maskiner. Vi setter KI-agenter og systemer direkte på maskiner, servere og nettverk, slik at vi handler raskere enn vi rekker å tenke.

I DXCs sikkerhetssenter brukes KI-agenter i dag som første linje. De tar imot varslene, tolker dem og gir anbefalinger til de tekniske spesialistene. Målet er å oppdage mer og reagere raskere.

Mølgaard sier samtidig at ingen kan bli helt sikre. Han sammenligner med trafikken. Man kan lære seg reglene og se seg for, men aldri være hundre prosent trygg. Den som prøver, må gå med drakt og hjelm og får ikke båret handleposene hjem.

Derfor anbefaler han virksomheter å starte med å finne sine tre viktigste prosesser og beskrive de tre verste scenarioene som kan ramme dem.

Hør hele samtalen med Thomas Mølgaard i Digitaliseringspodden.

Intervjuet ble gjort på engelsk. Sitatene er oversatt.