Kjeller-satsingen i 1947 ville i dag tilsvart 200 milliarder til KI
Da staten bygde atomreaktoren på Kjeller, kostet det like mye som hele budsjettet til NTH. Professor Jan Ketil Arnulf mener en like stor satsing på kunstig intelligens i dag ville vært på 200 milliarder kroner.
Jan Ketil Arnulf er professor ved BI og professor II ved Forsvarets høgskole. I boka «Den norske atomlandsbyen» har han skrevet om miljøet bak norsk atomteknologi. Da han gjestet Digitaliseringspodden, avsluttet han med å sammenligne hva staten var villig til å satse på atomteknologi etter krigen, med hva den satser på kunstig intelligens i dag.
– La meg si det med en gang: Investeringen i reaktoren på Kjeller, den var helt uhørt i norsk historie, sa Arnulf.
Like mye som hele NTH
Ifølge Arnulf fikk reaktoren på Kjeller rundt to millioner 1947-kroner over statsbudsjettet. Det var omtrent like mye som hele budsjettet til NTH, den tekniske høgskolen i Trondheim.
– Universitetsmiljøene var rasende for at staten gjorde dette, sa han.
Pengene ga mer enn reaktoren. Instituttet som bygde den, het den gangen IFA og er i dag Institutt for energiteknikk. For de to millionene fikk det Hydro til å stille med tungtvann til en verdi av ti millioner kroner som gratis utlån. Det var fem ganger budsjettet til NTH.
200 milliarder, ikke én
Arnulf regnet satsingen om til dagens forhold og brukte den på kunstig intelligens.
– Så hvis du har gjort det der for å satse på KI i dag, så ville staten stilt med 40 milliarder kroner som garanti, og klart å utløse 160 milliarder til fra næringslivet. Da hadde vi hatt en pott på 200 milliarder kroner for å satse på KI. Ikke 1 milliard, men 200 milliarder, sa han.
– Det er den satsingen man i realiteten la inn på Kjeller i 1947.
Han oppsummerte det slik:
– Så det var satsingsvilje, og det kasta noe av seg.
Stillferdige såkorninvesteringer
Hva som kom ut av satsingen, er en del av foredraget Arnulf holder om Norge som teknologinasjon. Han pekte på at Norge har blitt veldig dyktig på missiler og digitale styringssystemer.
– Vi har drevet med missilforskning siden slutten av 40-tallet, sa Arnulf.
Den samme forskningen på elektroniske styringssystemer ble etter hvert til Norsk Data, fortalte han.
– Det som er litt særnorsk, er at vi har jo faktisk hatt veldig mye forskning som sprang ut av atombombeprosjektet, sa han.
Han beskrev det som en del av det han kalte «statens ganske stillferdige såkorninvesteringer», og sammenlignet med andre land der man ser det samme mønsteret.
Kunne Norge laget bomben i dag?
Avslutningsspørsmålet i studio var om Norge kunne laget en atombombe i dag. Arnulf trakk fram Sverige og Danmark. Svenskene la bort sin egen atombombe i samforståelse med amerikanerne på 80-tallet, og Danmark har vært underlagt egne begrensninger.
– For oss er dette nok mer et sikkerhetspolitisk spørsmål enn egentlig et teknologisk spørsmål, sa han.
Han mente at Norge i prinsippet har ingrediensene, men at tungtvannet ikke er så avgjørende lenger som det var.
Pengene er det vanskelige
Samme mønster dukket opp da samtalen handlet om ny kjernekraft. Arnulf tror ikke kompetansen er det største hinderet.
– Kompetansen er nok ikke så langt unna, den er ikke så vanskelig å bygge opp, sa han.
Han viste til Per Espen Stoknes, professor i energi- og klimapsykologi og tidligere stortingsrepresentant for De Grønne. Stoknes har ifølge Arnulf pekt på finansieringen som det vanskeligste, fordi kjernekraft er dyrt og risikabelt og ingen vil forsikre et kraftverk. Da må staten finansiere alt. Arnulf pekte på at selv Forsvaret har problemer med å få en stødig pengestrøm fra staten.
– Så hvis Per Espen har rett, så er det største problemet faktisk finansielt, sa Arnulf.
Han avsluttet likevel optimistisk:
– Dette har gått fort før. Dette kan godt gå fort igjen.
Hør kortversjonen av samtalen med Jan Ketil Arnulf i Digitaliseringspodden.
