Forsvarsministeren ville holde norsk atomkunnskap skjult for britene

Sommeren 2018 fikk Jan Ketil Arnulf et møte i Oslo avlyst. Han tok turen innom Forsvarsmuseet for å finne papirer etter farfaren, oberst Carl Arnulf. Han trodde farfaren hadde vært en bifigur i krigshistorien. Bibliotekaren var ikke enig.

– Jeg tror ikke egentlig han var en bifigur, jeg bare tror at de lærte ham å holde kjeft, sa hun, ifølge Arnulf.

Hun ba ham begynne på Riksarkivet og skrive en bok hvis han fant noe. Det ble boka «Den norske atomlandsbyen». I Digitaliseringspodden fortalte Arnulf, som er professor ved BI og professor II ved Forsvarets høgskole, om funnet han mener er det mest oppsiktsvekkende.

«Mest juicy»

Under krigen var Carl Arnulf luftvernsjef på Rjukan, nær tungtvannsfabrikken på Vemork. Han flyktet i 1943 og havnet i London. Der satt også den norske regjeringen, og der fant Arnulf spor av hva de visste om atomforskning.

– Og så kommer det som jeg syns er mest juicy: Hvordan forsvarsminister Oscar Torp i et strengt hemmelig dokument fra 1944 sier rett ut at på dette området har Norge ingen felles interesser med briter eller andre utlendinger, sa Arnulf.

Ifølge Arnulf hadde Norge egne atomspioner i Tyskland. De forsynte farfaren, som da satt i London, med etterretning om tysk atomforskning. Så hadde noen i etterretningstjenesten lånt ut noen av dokumentene til britene. Det gjorde forsvarsministeren rasende.

«Uoverskuelig rekkevidde»

I studio leste Arnulf fra dokumentet:

– På dette området kan en ikke gå ut fra at norske og utenlandske interesser vil falle sammen. Det er tvert imot all grunn til å tro at det motsatte vil bli tilfellet.

Torp skrev videre at de økonomiske konsekvensene av utviklingen på dette området kunne bli av «helt uoverskuelig rekkevidde». Derfor måtte man være svært forsiktig med å gi fremmede land opplysninger som kunne skade Norges økonomiske liv etter krigen.

– Han er så sint at det fråder, ikke sant. Det er like før sjefen for E-tjenesten får sparken her, sa Arnulf.

Han pekte på tidspunktet. Dokumentet ble skrevet i 1944, rett etter det som i dag feires som den største fellesoperasjonen med britene: tungtvannssabotasjen og senkingen av ferja med tungtvann på Tinnsjøen.

Adressert til major Arnulf

Det var ikke bare Torps formuleringer som fikk Arnulf til å reagere.

– Da jeg så det dokumentet, så hoppa jeg. Men det som også gjorde at jeg hoppa, det står her, sa han.

Vedlagt lå fotokopier av vitenskapelige rapporter fra Kaiser Wilhelm-instituttene i Tyskland fra 1939 til 1944. Ifølge Arnulf var dette all tysk atomforskning, sendt direkte. Dokumentet hadde en anmodning om at vedleggene måtte bli «tilstillet major Arnulf».

Farfaren var altså mottaker av den tyske forskningen på atomvåpen, under vingene til en forsvarsminister som ikke ville at britene skulle vite om den.

Fra London til FN

Arnulf beskriver farfaren som en embetsmann som gikk inn og ut av taushetsbelagte roller fra slutten av 30-tallet til begynnelsen av 50-tallet. Etter krigen var han våpenteknisk rådgiver for Trygve Lie, som i 1946 ble FNs første generalsekretær.

Arnulf har en egen forklaring på hvorfor nordmannen fikk jobben.

– Grunnen til at Trygve Lie blei generalsekretær, er fordi Norge allerede var i atomklubben, sa han.

Blant dokumentene han har funnet, er også en plan fra 1946 med en trinnvis beskrivelse av hvordan Norge skulle lage sin egen atombombe. Den begynner med boring etter uran i Sør-Norge. Det siste trinnet er produksjon av atombomben. Planen er delvis underskrevet av Arnulfs onkel.

Hør kortversjonen av samtalen med Jan Ketil Arnulf i Digitaliseringspodden.